”Lav av statur, sort hår og øienbryn” – Rev Ola på Bliksrud
BLIKSRUD: ”Lav av statur, sort hår og øienbryn” og ”kan ikke skrive”. Slik beskrives Ole Svendsens signalement i et pass utstedt på Haugrim 23. januar 1825. I 1810 nådde han myndighetsalderen, som den gangen var 25 år, og kunne ta over gården som hans bestefar i 1789 hadde testamentert til barnebarnet: Nestun av Bliksrud som ligger i Bjørkelangen sentrum, på østsiden av riksvei 115 og 150 meter sør for krysset der hovedvegen til Setskog tar av fra denne. Bestefaren, Ole Jørgensen, på Burhol hadde kjøpt Bliksrud før den ble delt i to bruk, Nestun og Oppstun, omkring 1783.
Ole Svendsen, som var født på Bliksrud, giftet seg tidlig, omtrent samtidig med at han overtok. Hans tilkommende fru var den jevngamle Anne Kristine Tryggsdatter fra Store Lier i Aurskog.
Bygdebokforfatteren Olaf Holtedahl skriver om Ole Svendsen at han var en ”slosskjempe med svære krefter”. I tillegg skal han ha vært en dyktig jeger som jaktet på både ulv, bjørn og særlig rev, og dette skal ha gitt ham tilnavnet ”Rev-Ola”. Juel Finstad, gift med Oles oldebarn Solveig Blixrud, mener at Oles giftemål med Anne Kristine må ha gitt ham en viss sosial status, men at han til tross for dette måtte slite økonomisk: ”Det å bli svigersønn til storbonden på Lier gjorde nok sitt til at Rev-Ola ble ansett for litt mer enn det ellers var vanlig bønder i mellem. Men kontanter var det nok lite av hos Rev-Ola som hos andre bønder på denne tida. Det var harde tider overalt i landet med krig og misvekst, myntkrise og vondt for gangbar mynt. Derfor ser vi at Rev-Ola måtte låne penger, mange ganger på til dels harde vilkår og høye renter, men det ser ut som han har greid seg gjennom disse vanskelighetene.” Ole og Anne Kristine skulle imidlertid få føle mer enn de indirekte konsekvensene av krigen. Både i 1808 og 1814 kom svenske soldater til gården og var innkvartert der. De trengte hester til transport, men Ole hadde gjemt disse bort. Ole selv skal ha gjemt seg oppe i murpipa, mens kona og barna gikk til Oles søster, Marte, på Skamo. Minner fra disse urolige tidene dukket opp på Bliksrud mange år senere, forteller Finstad. Da den nye stuebygningen ble satt opp i 1914, fant Torer Blixrud en kanonkule i den gamle pipa, og under nevertaket på det gamle stabburet fant de noen gamle sølvmark, trolig gjemt bort i ufredstider.
Ole ser ut til å ha livnært seg på annet enn bare jordbruk, for i det nevnte passet fra 1825 står det at han dette året reiste i ”forretningsanliggende” til Karlstad og Kristinehamn i Sverige. I 1851 bestemte Ole at han ville dele gården likt mellom de to sønnene Svend og Amund. Svend, som var eldst, bygde opp et nytt tun noen hundre meter lenger Øst og kalte det nettopp ”Øststun”, mens Amund ble sittende med det gamle bruket på Nestun. Da Bjørkelangen sentrum begynte å ekspandere på begynnelsen av 1900-tallet ble stadig større biter av jorda til Nestun Bliksrud spist opp til andre formål, så som mindre småbruk, boligfelt og industri. Etableringen av det nye senteret gav imidlertid også muligheter til annen næringsvirksomhet. Allerede på 1800-tallet hadde det vært skysstasjon, landhandleri og poståpneri der, og men nå kom også telefonsentral og hotell.
Blixrud 